Psykisk helsevern

Kommunestyrerepresentant og medlem av hovedutvalg for velferd Janne Grøttumsbråten, skriver sammen med stortingsrepresentantene Karin Andersen og Nicholas Wilkinson i Dagbladet om nedskjæringene i psykiatrien.

– SV krever en reel satsing på psykisk helse både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene, i tillegg til konkrete tiltak som kan få ned de høye og økende selvmordstallene. Det forutsetter at den gylne regel faktisk følges, og at kommunene får friske midler.

Her er artikkelen

Nei Erna og Bent, det er ofte ikke hjelp å få

Hele 30 prosent av henvisningene til psykisk helsevern blir avvist uten vurdering.

MENINGER 5. FEBRUAR 2020 KL. 6.00 Karin Andersen, stortingsrep,. (SV)  Nicholas Wilkinson, stortingsrep., (SV)  Janne Grøttumsbråten, kommunestyrerepr., Asker (SV)

Både statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie proklamerer at det er hjelp å få for dem som sliter med psykiske lidelser og selvmordstanker, og at de som har bohov for hjelp, må be om hjelp.

At det er hjelp å få, er en sannhet med modifikasjoner. Siden 2013 har kostnadsveksten i somatikken vært fem ganger høyere enn i psykisk helsevern. Dette er stikk i strid med den såkalte gylne regel, som sier at den årlige veksten for psykisk helsevern og rusbehandling hver for seg skal være høyere enn for somatikk. God hjelp er også rask hjelp.

Siden Solberg-regjeringen tiltrådte, er antall sengeplasser i psykiatrien kuttet med over 800, fra 4160 i 2013 til 3359 i 2018.

Nedbyggingen av sengeplasser i psykisk helsevern er i utgangspunktet villet politikk. Poliklinisk kapasitet skulle bygges ut, og kommunene skulle i større grad få ansvar for både forebygging og oppfølging av psykisk syke. Det er mye bra i en slik tilnærming, men nedbyggingen av sengeplasser er gått for langt.

Nedbyggingen av sengeplasser er heller ikke erstattet av tilstrekkelig poliklinisk kapasitet, og kommunene har ikke fått øremerkede midler til utbygging av sine tilbud. Hele 30 prosent av henvisningene til psykisk helsevern blir avvist uten vurdering. Fra 1. januar fjernet regjeringen tilskuddsordningen for ansettelse av kommunepsykologer, og det til tross for at 40 prosent av landets kommuner fortsatt ikke har kommunepsykolog.

I snitt tar 600 mennesker i Norge sitt eget liv hvert år. I 2018 var tallet hele 674. Over en tredjedel av disse tar sitt eget liv enten under, rett før eller rett etter innskriving i psykisk helsevern. Selvmordsforebygging handler selvfølgelig om så mye mer enn profesjonell hjelp, men når den trengs, skal den være der. Det er den ikke i Norge i dag.

Det er denne virkeligheten helseministeren må ta inn over seg. Det hjelper ikke at ventetida i psykisk helsevern har gått ned, når så mange som 30 prosent av dem som henvises, avvises. Brukerstyrte plasser legges også ned, og det til tross for at det i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 står at alle som har behov for det, skal tilbys brukerstyrte plasser.

SV krever en reell satsing på psykisk helse både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene, i tillegg til konkrete tiltak som kan få ned de høye og økende selvmordstallene. Det forutsetter at den gylne regel faktisk følges, og at kommunene får friske midler.

SV vil ikke bygge ned antall døgnplasser, og vi vil øremerke midler til flere brukerstyrte plasser i spesialisthelsetjenesten, gjeninnføre tilskuddsordningen for kommunepsykologer og innføre en kommunal opptrappingsplan for en helhetlig utbygging av det psykiske helsetilbudet i kommunene.