Kommunen skal effektivisere, men går vinningen opp i spinningen ?

Publisert av: tore.sandvik Publisert: 14. april 2024
Oppdatert: 14. april 2024
Lesetid: ca. 2 min

Asker kommune effektiviserer i perioden 2024–2027. Det er «reduserte skatteinntekter og økonomisk usikkerhet» som er grunnen.

Det skal «spares» 120 millioner kroner i 2024, men varsles også kutt i fremtidige budsjetter. Den mulige fjerningen av kommunal formuesskatt vil jo styrke behovet for kutt ytterligere.

I SV er vi redd at dette – som vanlig – vil gå hardest ut over de tjenestene som er av de aller viktigste for innbyggerne i kommunen: velferd og oppvekst.

Det er sektorer som er veldig arbeidsintensive, så da fører effektivisering nødvendigvis til at det blir lavere bemanning.

Asker SV har konsekvent motsatt seg kutt i velferdstjenester som, like konsekvent, fører til redusert bemanning.

Erfaring viser at kutt i oppvekstsektoren ofte resulterer i fremtidige utgifter et annet sted.

Selv om et godt utviklet partssamarbeid gir oss en viss innsikt, så har vi folkevalgte sjelden oversikt over konsekvensene av politikken vi vedtar.

Asker SV vil derfor ta initiativ til at kommunestyret i større grad enn nå skal utrede konsekvensene av politikken vi vedtar.

Det som bekymrer oss mest i forbindelse med de foreslåtte effektiviseringstiltak, er at det er velferd og oppvekst, som allerede lider av høyt sykefravær, som skal få store kutt frem mot 2027.

Dette vil ikke bare føre til økt belastning for de ansatte, men også redusere kvaliteten på tjenestene til våre mest sårbare innbyggere.

Asker kommune har i dag 1.100 ungdommer som står utenfor jobb og utdanning. Hvis vi ikke lykkes i oppvekstsektoren, får vi flere som står utenfor samfunnet.

Dette er noe som vil merkes som økte kostnader andre steder i kommunens budsjetter.

En nylig forvaltningsrevisjon av Asker kommune avdekket at over 30 prosent av lederne innen oppvekst og over 50 prosent av lederne innenfor velferd anser budsjettet som urealistisk.

Det er et signal vi ikke bør ignorere som simpel motstand mot endring. Det er et soleklart tegn på at de foreslåtte effektiviseringstiltakene er uoppnåelige uten å ofre kvalitet.

Vi som folkevalgte kan ikke bagatellisere dette og avvise det som typisk organisasjonsmessig motstand mot endringer.

Disse lederne er med på å levere sentrale velferdstjenester til våre sambygdinger. Vi må ta dem på alvor!

Kanskje det er på tide erkjenne at det vi sparer i dag, altfor ofte fører til større kostnader i morgen.