Makt og avmakt i boligpolitikken
Av Marit Fugleberg Flåto – innlegg i Budstikka 19.08.24
Nå starter vi oppløpet mot neste stortingsvalg!
Vi leser daglig om folk som sliter med å få et sted å bo til en overkommelig pris. Asker kommune behandler «Temaplan for bærekraftig boligutvikling» i formannskapet 20. august. Den stikker ut kursen for de neste 12 åra på boligfeltet og er både god og lettlest.
I temaplanen er boligmarkedet delt i tre:
1. Det boligsosiale markedet, som grenser over mot velferdsområdet, og er ivaretatt av statlige og kommunale løsninger og tiltak. Det betyr ikke at behovet er dekket, men temaplanen har hovedfokus på de to andre områdene.
2. Boligmarkedet imellom, det vil si boliger for innbyggere med «vanlige» inntekter og lite egenkapital. Denne delen eser ut – og består for en stor del av folk som bruker mye av inntekten på dyre og usikre leieforhold, eller må akseptere lang reisevei til jobb.
3. Det ordinære boligmarkedet, som går så det griner for dem som har kapital eller foreldrebank.
Asker SV har spesiell interesse for boligmarkedet imellom og ser med glede at planen har god beskrivelse av hvem som står overfor hvilke utfordringer, og en offensiv tilnærming til bruk av virkemidler.
Kommunen har imidlertid begrensede muligheter til å styre boligmarkedet.
Det viktigste redskapet er plan- og bygningsloven (PBL). Med den kan det stilles krav til utbygger om en viss andel rimelige boliger i et prosjekt.
Når kommunen selv eier grunnen, står de enda sterkere. Men når «rimelige boliger» betyr 10 prosent under markedsverdi, hjelper det ikke stort.
De vanligste tiltakene er forskjellige støtteordninger som bøter på de utfordringene som er uoverstigelige for så mange. Det styrker bare avmaktsfølelsen.
SV vil slåss for en ikke-kommersiell boligsektor. Vi ser at markedet ikke klarer å løse boligfloken for folk med midlere og lave inntekter. I stedet for å subsidiere eierskap og høy gjeld med milliarder i skattelette, bør disse midlene kanaliseres til en ikke-kommersiell boligsektor.
Vi trenger boligsameier med innskudd på ei knapp årslønn og husleie til å leve med. I tillegg må vi utvikle et leiemarked med tidsubestemte leiekontrakter og priser som ligger under 25 prosent av netto inntekt (definisjonen på høy boutgiftsbelastning).
Dette er ikke umulig å få til. I Danmark er ikke-kommersielle leieboliger godt utviklet. Der er det lovpålagt at alle utbyggere må bygge 25 prosent rimelige utleieboliger, kalt allmennboliger. Vi har mye å lære av Danmark, både bruk av virkemidler og gjennomføring. Det er nesten bare Norge som tviholder på eierlinja.
Mens vi venter på nasjonale endringer som kan bidra til rimelige leie- og boligsameieløsninger, bør Asker kommune bruke reguleringsmakta til å reservere større områder til ikke-kommersiell boligsektor. Dikemark og Blakstad kommer snart. Og vi tror ikke på maksimal utnyttelse og masse små boliger. Vi kan ikke bygge oss ut av problemet. Her må det klare prioriteringer til.
Bruk velgermakta! Stem frem dem som ønsker et større mangfold i boligsektoren!