Anders Nordmo. Foto: PRIVAT
Gjennom leserinnlegg og medieoppslag blir den sikkerhetspolitiske bakgrunnen for etableringen av en ny sprengstoffabrikk formidlet.
Budskapet er at sikkerhetspolitikken trumfer alt. Hvis man kan definere en sikkerhetspolitisk risiko, trumfer det alle andre hensyn.
Dette ser vi også i argumentene til partiene som uttrykker støtte til planene i Hurummarka.
Vi som folkevalgte skal være meget skeptiske til et sakskompleks som kun peker på et overordnet hensyn og en mulig løsning.
25. februar fikk formannskapet i Asker presentert foreløpig status for en mulighetsstudie om en ny sprengstoffabrikk i Hurummarka. Presentasjonen ble holdt av Forsvarsdepartementet, Chemring Nobel og noen innleide konsulentselskaper.
Innledningsvis ble man presentert for det sikkerhetspolitiske bildet, visualisert med bilder av Vladimir Putin og Xi Jinping. Deretter fulgte en tabell over tonnasje i antall krigsskip med Kina på den ene siden og USA med allierte på den andre. Kina ledet stort.
Så fulgte en oversikt over Langtidsplanen for Forsvaret og behovet for økt produksjon av eksplosiver. Til slutt ble løsningen hos Chemring Nobel presentert.
Videre ble man presentert for et sett med kriterier knyttet til plassering av fabrikken. Kriteriene var i stor grad tilpasset det å plassere den i Hurummarka. Man endte opp med et fåtall aktuelle lokasjoner, hvor plasseringen i Hurummarka virket mest aktuell.
Til slutt, for å sukre pillen, kunne man sikre cirka 800 nye arbeidsplasser.
Presentasjonen legger grunnlaget for en i utgangspunktet fordummende debatt om man er for eller mot sikkerhet for Europa.
Det vi som folkevalgte i Asker kommune skal ta stilling til, er hvorvidt vi ønsker denne fabrikken i Hurummarka. Det sikkerhetspolitiske bakteppet eksisterer det enighet om nasjonalt og lokalt.
Selv om prosessen bare er i sin begynnelse, har flere politiske partier varslet sitt syn. Asker SV er tydelige på at naturinngrepene ved en ny fabrikk vil være for store, mens andre partier konkluderer annerledes.
Det er det sikkerhetspolitiske bakteppet som dominerer debatten, men det er et annet bakteppe som også fortjener oppmerksomhet.
Det er nedbyggingen av norsk natur.
Tv-serien Oppsynsmannen gjorde folk oppmerksom på den voldsomme nedbyggingen av norsk natur. Nedbygging av norsk natur har vært en betydelig utfordring de siste årene, med omfattende inngrep som påvirker både økosystemer og lokalsamfunn.
I løpet av de siste fem årene har det blitt registrert over 44.000 naturinngrep i Norge, inkludert bygging av hytter, motorveier, vindkraftanlegg, boliger og næringsparker.
Disse inngrepene skjer ofte i verdifulle naturområder, noe som fører til tap av biologisk mangfold og ødeleggelse av viktige habitater.
Prosessen videre er per nå uklar, men trolig ender det opp med en statlig plan, noe som vil gjøre at Asker kommune blir en høringsinstans.
Hvis kommunestyret samlet hadde sagt nei til plasseringen i Hurummarka, hadde vi avvist at vi måtte velge mellom sikkerhet og natur.