Janne Grøttumsbråten (SV), kommunestyrerepresentant Asker. FOTO: KARL BRAANAAS
Budstikka 3.juni
Janne Grøttumsbråten (SV) er kritisk til den nye praksisen i Asker.
Endringer i ny kommunelov bidrar, i hvert fall slik de tolkes i Asker, til et demokratisk underskudd i kommunestyret.
Den viktigste endringen i så måte er, at vi som enkeltrepresentanter ikke lenger kan sette en sak på sakskartet med forslag til vedtak gjennom en såkalt interpellasjon. Interpellasjoner skal nå fremsettes som spørsmål uten forslag til vedtak, og for å få omgjort disse til saker kreves det støtte fra 1/3 av kommunestyrets medlemmer.
Tanken er vel å unngå for mange saker som det åpenbart ikke er flertall for, men når det samtidig åpnes for at ordfører/møteleder og/eller 1/3 av kommunestyrets/utvalgenes medlemmer kan avvise at en sak settes på sakskartet er det problematisk (§ 11-3. Et folkevalgt organ kan fatte vedtak i en sak som ikke er oppført på sakslisten, hvis ikke møtelederen eller 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg det).
Det betyr i realiteten at ordfører/møteleder alene og/eller et mindretall av kommunestyrets/utvalgenes medlemmer, kan avvise å sette en sak på sakskartet med forslag til vedtak. Noe som jo er spesielt problematisk for opposisjonen, som i praksis ikke har samme mulighet som posisjonen for løpende dialog med kommunedirektøren om hvilke saker som til enhver tid settes på sakskartet.
På bakgrunn av endringene i ny kommunelov fremmet SV, MDG og Rødt i kommunestyret i november, forslag til et nytt kapittel 4.4 i kommunens eget reglement for saksbehandling i folkevalgte organer om fortsatt forslagsrett for enkeltrepresentanter. Dette ville ikke Høyre og posisjonen umiddelbart støtte, men gikk for en oversendelse for blant annet å få en offisiell lovtolkning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Dette er imidlertid ikke blitt gjort.
SV mener derfor at det var på høy tid at ordfører i formannskapet 12. mai imøtekom, at forslaget nå sendes KMD for en offisiell lovtolkning og imøteser svaret. Det er liten vits i å være folkevalgt uten forslagsrett.