– Det psykiatriske hjelpetilbudet i kommunen er ikke prioritert høyt nok, mener SV

Bente Elmung, RHA 07.02.21

Janne Grøttumsbråten (SV) mener det akuttpsykiatriske tilbudet i Asker ikke er operativt slik det ble vedtatt i 2019, mens kommunedirektør Lars Bjerke mener de har et tilfredsstillende hjelpetilbud parat. 

– Jeg synes det er foruroligende at det akuttpsykiatriske tilbudet ikke er i drift, og at vedtak i 2019 ikke er fulgt opp. Vi stilte spørsmål ved at det mangler penger til å drifte det i en døgnbemannet turnus, og at det mangler fagkompetanse og personale i budsjettbehandlingen for 2021, sier Grøttumsbråten, og mener at uten tilstrekkelige fagressurser blir det et dårligere tilbud enn det som var intensjonen. 

Hun sitter i kommunestyret for SV, og i utvalg for velferd i Asker.

I sitt svar til Grøttumsbråten sier Bjerke at den nye forsterkede oppfølgingstjenesten, som utgjør «det akuttpsykiatriske tilbudet», ikke er en del av kommunens psykososiale kriseberedskap.

«Ansatte i denne tjenesten skal ha et særskilt ansvar for oppfølging av personer med alvorlige og sammensatte psykisk helse og/eller rusutfordringer. De vil jobbe fleksibelt med både planlagte og akutte oppdrag. Tjenesten vil være en del av tilbudet til innbyggere i behov av akutt psykisk helsehjelp og som ikke kvalifiserer til innleggelse i spesialisthelsetjenesten. De skal ha et nært samarbeid med andre virksomheter, spesialisthelsetjenesten, legevaktene og FACT (Flexible Assertive Community Treatment). Forsterket oppfølgingstjeneste følger i dag opp 15 brukere. Tjenesten er i oppstart og har nå fokus på å etablere et godt samarbeid med legevakt».

Virksomheten er i en prosess med rekruttering av ansatte og lokalisering. 

– Det er ikke noe hjelpetilbudet slik det akuttpsykiatriske helsetilbudet er ment å være siden det ikke er fullt operativt, sier Grøttumsbråten.

SV ville ha mer

I utgangspunktet ønsket SV å ha en psykiatrisk legevakt. 

– Men det munnet ut i et helsetilbud uten nok penger til fagressurser, sier hun, og viser også til oppslag i RHA der en pårørende etter selvmord, påpeker at vedkommende ikke fikk den nødvendige hjelpen hun trengte.

– Det opprører meg at den pårørende opplevde å ikke ha noe sted å ringe, og at det opplevdes som umulig å finne informasjon om hvor man kunne henvende seg i en akutt krisesituasjon. Hvilke tjenester Asker kommune har til mennesker i en psykososial krisesituasjon bør være godt kommunisert til befolkningen, mener Grøttumsbråten.

– Det er kritikkverdig om folk ikke finner fram til hjelp, og spesielt i den pandemisituasjonen vi er i nå, sier Grøttumsbråten.

Via legevakten

Kommunedirektøren opplyser at det er et psykososialt team som betjener akuttordningen, og som har god faglig kunnskap om krisesituasjoner.

Tilbudet utløses via henvendelse til legevakt, som tar imot henvendelser fra publikum, og fra nødetatene ved alvorlige hendelser, og deretter vurderer behovet for iverksetting av kriseteam. Kriseteamet tar så kontakt med den det gjelder. 

I 2020 hadde teamet 37 henvendelser og alle fikk oppfølging, opplyser kommunedirektøren. 

– Det er også igangsatt et arbeid med å oppdatere kommunens nettsider, samt gjøre informasjon om tilbudet til mennesker i krise, eller som har behov for krisehjelp mer tilgjengelig og synlig for kommunens innbyggere, sier kommunedirektøren, og viser til at så langt har kommunen samlet informasjon og tilbud til pårørende under en egen fane på kommunens nettsider https://www.asker.kommune.no/helse-og-omsorg/parorendestotte.

Det er Grøttumsbråten glad for.

– Det er bra at en oversikt over tilbudene skal gjøres lettere tilgjengelig for innbyggerne, men jeg er fortsatt kritisk til at «det akuttpsykiatriske tilbudet» ikke er kommet opp å gå, sier hun.

– Ikke godt nok

– Kommunen har egne telefonnummer som er døgnbetjent, vi har akuttplasser både for psykisk og somatisk syke. Vi har et omfattende system for å ivareta befolkningen i en akutt krise. I tillegg har vi flere typer lavterskeltilbud, svarer Bjerke.

– Så vidt meg bekjent er veiledningstelefonen bare noen som svarer, og så ber folk ringe legevakta. Det er ingen hjelp å få direkte, sier Grøttumsbråten i en kommentar til Bjerkes svar.

Hun mener det ikke er godt nok.

– Vi foreslo å opprette en psykiatrisk legevakt, men ble nedstemt, sier hun.

– Vi har flere relevante tjenester til mennesker med psykiske lidelser i ulike situasjoner og faser av livet, og mener kommunen har en god og tilfredsstillende ordning, sier han og viser til følgende liste: 

• Døgnåpen veiledningstelefon for psykisk helse for pårørende og andre som har behov for råd og veiledning.
• Psykososial beredskapsplan, eget team som kan rykke ut ved alvorlige hendelser, og samarbeider med nødetatene
• Kommuneoverlegen overvåker folkehelsen, kan gi råd og anvise tiltak – hastevedtak
• Kommunal legevakt for alle helserelaterte problemer
• Fastlegeordningen hvor alle har sin egen lege
• Kommunale akutte døgnplasser (KAD) for psykisk helse.
• Lavterskel døgnplasser for personer med psykiske lidelser
• Psykiske helseteam i bolig og psykisk helse ambulerende team
• Fontene hus for arbeid og arbeidstrening psykisk helse (som det er 7 av i Norge)
• Nav Arbeidsmarked, kvalifisering og utdanning tiltak
• Dagtilbudene / aktivitetshus mm
• Egne pårørendetjenester lokalt og nasjonalt
• I tillegg organiserer/tilbyr spesialisthelsetjenesten en rekke ulike tilbud til personer med psykiske lidelser

– Men den er ikke uttømmende, sier Bjerke.