Budstikka 07.07.
SVs Martin Berthelsen tar et oppgjør med ordfører Lene Conradis bruk av begrepet «omkampsdiktatur».
Ordfører Lene Conradi lar en bombe springe i tredjesideoppslaget i Budstikka 2. juli. Dette bisarre, og likefremt radikale begrepet «omkampsdiktatur» er sannsynligvis unnfanget av noen i Høyres sentrale valgkamporganisasjon, og spredt ut til lokallagene med en anbefaling om å bruke det i lokale debatter.
En nærmere analyse av begrepet, basert på innlegget til Conradi, forteller at Høyre pønsker på en eller annen «reform» med det mål for øye å begrense muligheten partiene har for å danne allianser og reversere politiske vedtak som for eksempel Høyre, i nær allianse med sine støttespillere, har vært arkitekt for.
Hvis partier med sammenfallende syn på sider ved samfunnsutviklingen finner sammen og truer Høyres upopulære politiske seire, er det ifølge dette partiets retorikk et diktatur.
Stortingsvalget vil sette tvangssammenslåing av fylker, sentraliseringen av politiet, «fritt» skolevalg og ambisjonene om å privatisere offentlig velferd i spill, og engstelsen for å tape valget kan nok ligge bak denne kuriøse konstruksjonen.
Skulle man ta «omkampdiktatur» for mer enn et tvilsomt valgkampslagord, ville det være nødvendig å be ordføreren om å redegjøre for Høyres syn på det parlamentariske demokratiet, som partiet historisk sett ikke har vært en ubetinget forkjemper for.
Ordføreren uttrykker bekymring for «ytterpunktene» MDG og Frp i klimasaken. Bekymringen for Frps ubekymrede holdning til klimasaken er vel så utbredt i den øvrige partifloraen som i Høyre. Høyres vedtatte klimapolitikk har i likhet med de andre partienes vært under nærmere gransking av Naturvernforbundet. Ifølge «Naturvernforbundets partiguide til stortingsvalget 2021» (Natur og Miljø nr. 1, 2021) kommer Frp på jumboplass med stryk i 34 av 37 parametere, tett etterfulgt av Høyre med stryk i 29, altså ikke et veldig utpreget ytterpunkt.
Ordføreren skriver at «Vi i Asker har benyttet [kommune-] reformen til å styrke lokaldemokratiet med nye nærdemokratiske ordninger, (….), og ved å sette begrepet medborgerskap høyt oppe på agendaen». Undertegnede vil også applaudere det arbeidet som har vært gjort i Asker kommune for å ivareta demokratiet i en sammenslått kommune. «Raus, nær, skapende og modig» er den verdiplattformen som er vedtatt for kommunen. Dessverre har jeg erfart at parti- og gruppetilhørighet trumfer det som ellers kunne ha innfridd nevnte verdisett.
I siste formannskapsmøte før ferien behandlet vi valg av tomt for ny skole i Sætre og Åros. SV fremmet dette forslaget: «Formannskapet forutsetter at det blir bred lokal innbyggerinvolvering i prosessen rundt valg av tomt for ny skole.» Det fikk SVs, MDGs og en av Aps to stemmer.
Ville det ha vært raust og nært og skapende av Høyre å stemme på forslaget for dermed å «sette medborgerskap høyt på agendaen»? Ville det ha vært modig av Høyres støttespillere å stemme for det om ikke Høyre ville? Eller er den drivende politiske kraften å hegne om egen makt? Ser vi konturene av tankegodset bak slagordet «omkampsdiktatur»?