Barns beste ?

Publisert av: aase.refsnes Publisert: 11. september 2021
Oppdatert: 05. juli 2023
Lesetid: ca. 2 min

Martin Berthelsen og Janne Grøttumsbråten, Asker SV, gruppeleder og formannskapsmedlem, kommunestyremedlem og medlem av hovedutvalg for velferd. Budstikka – 11. september 2021 08:20

Oppslaget i Budstikka lørdag 4. september om hvordan Henrik Krane ble møtt av kommunen, var nedslående lesing. 

Henrik har en autismediagnose som ligger til grunn for at han har lovfestet rett til kommunalt finansiert støttetiltak. 

Det hadde vært prøvd med støttekontakt, men dette fungerte ikke så godt for Henrik. Det gjorde derimot et fritidstilbud i regi av Rødbysætra aktivitetssenter. Det var optimalt for Henrik, men ifølge kommunen var ikke det optimale noe han hadde rett på, og tilbudet på Rødbysætra ble avsluttet.

Autisme er en bredspektret diagnose, men et fellestrekk er vansker med språk og samhandling med andre, og en angst for ukjente situasjoner, som begrenser livsutfoldelsen. Det er tale om en medfødt tilstand. 

Rødbysætra aktivitetssenter har lang erfaring med å ivareta barn og ungdom med denne diagnosen. Stedet ligger cirka 10 km fra Henriks hjem, i motsetning til de 40 km til stedet virksomheten som bærer det, i denne saken, paradoksale navnet «Avlastning og omsorgstjenester», ville at han skulle benytte seg av. 

Så hvorfor ikke la ham fortsette med tilbudet på Rødbysætra? I den grad foreldrene hadde fått noe svar, ble det vist til et påstått «prinsipp» om at kommunen ikke skal bruke private tjenestetilbydere.

Her står vi overfor paradoks nummer to: 

Asker, som den høyrebastionen kommunen er, har fremtredende politikere som gjerne taler vel om private velferdstilbydere. Kommunen har også et helt bo- og omsorgssenter som drives på profittbasis av et multinasjonalt konsern. 

SV har som mål at kommunens velferdstjenester skal være ikke-kommersielle. Rødbysætra er riktignok privateid, men drives og eies av lokale pedagoger med ideelle målsettinger, og er ikke i målgruppen «velferdsprofitører». 

Uansett hva man måtte mene om offentlig kontra privat drift, blir det hårreisende feil å la en ungdom lide på grunn av en byråkratisk avgjørelse basert på et ikke-eksisterende politisk vedtak. 

På toppen av det hele forelå det et klagesvar fra Statsforvalteren med kritikk av kommunen for manglende brukermedvirkning, og en oppfordring om å revurdere vedtaket som Asker kommune ikke tok til følge.

Måten foreldrene ble møtt av «Avlastning og omsorgstjenester» som fremstilt i Budstikka, hører ingensteds hjemme. Uviljen til å svare på familiens høyst betimelige spørsmål er utidig inntil det respektløse. Hvor ble det av «raus og nær» i verdisettet vedtatt av Asker kommune?

Til formannskapsmøtet 7. september stilte vi to spørsmål til ordfører: Har kommunen et slikt prinsipp som nevnt over, og i tilfelle ikke, hvordan kunne denne saken bringes inn på et positivt spor?

Allerede før møtet fikk vi vite at kommunen hadde snudd. Henrik får komme til Rødbysætra. Kommunen har ikke noe slikt «prinsipp» likevel. 

Det tok et år for å komme frem til denne erkjennelsen, et år med frustrasjon og bekymring for familien. Saken har ikke vært til ære for kommunen.