Martin Berthelsen
Innlegget publisert i Budstikka 26.03.22
Ideelle målsettinger får ofte harde realiteter å bryne seg på i det politiske livet. Det så man ikke minst tydelig i behandlingen av arealplanen for Asker i formannskapet 8. februar i år. Saken var oppe til ny førstegangsbehandling etter at flertallspartiene hadde sendt det opprinnelige forslaget tilbake i møtet 13. oktober. Posisjonen uttrykte seg da i positive ordelag om arbeidet kommuneplansjef Midtbø og hans stab hadde lagt ned i å forene tre tidligere planer til en ny fremtidsrettet en for den nye kommunen, med god ivaretakelse av bærekraftmål. Det var ikke snakk om refusjon, bare ønske om noen justeringer av status for ca. 80 navngitte eiendommer. Hovedinnvendingen til flertallspartiene synes å være at kommuneplansjefen hadde tolket «bærekraft» for bokstavelig, og etter deres mening tatt ut for mange byggeområder i de tidligere planene, og omdisponert dem til landbruks-, natur- og friluftsområder.
Kommuneplanens samfunnsdel sier noe om «bærekraftige bolig-, areal- og transportløsninger som tilrettelegger for smart samfunnsutvikling» og «…verner om og sikrer naturmangfoldet, kulturmiljøer og et aktivt og levende landbruk». Akkurat på dette siste punktet er løsningen og alibiet når flertallspartiene vil prioritere bygging fremfor jordvern, å kjøre matjorda til et annet sted og dyrke den der. At det er en god løsning bestrides av landbrukseksperter.
Flertallspartiene var lite fornøyd med den reviderte planen som kom opp til behandling 8. februar, og fremmet en detaljert liste med forslag på 57 eiendommer de vil ha inn i planen til andre formål enn landbruk, natur og friluft. Til sammen dreier det seg om ca. 1642 dekar som foreslås brukt til byggeområder i stedet for LNF-areal, eller areal tilsvarende ca. 235 fotballbaner. Omstridte områder som Føyka, Jørnsåsen i Holmsbu, arealer i Verpen og næringsareal på Follestad er ikke tatt med, for de ligger inne i kommunedirektørens forslag, og representerer områder som etter SVs vurdering uansett burde tas ut av planforslaget. SV ønsker også å sette en stopper for videre nedbygging av natur til fordel for hytter.
Det store spørsmålet er: Hvorfor fremmer flertallspartiene forslag om utbygging av områder som ellers kunne ha vært til landbruk, natur og friluftsliv slik fagfolkene i kommuneadministrasjonen foreslår? Hva gjør utbygging viktigere enn å bevare naturmangfoldet?
Et eksempel: På Nærsnes er det en eiendom som ved en misforståelse fulgte med planverket ved overgang fra Røyken til Asker kommune som boligområde. Det bruksformålet var opphevet av Røyken kommune, og i kommunedirektørens planforslag er eiendommen (gårdsnummer 242, bruksnummer 1) nå foreslått til friluftsliv og naturformål, slik meningen var. Eiendommen grenser til et boligområde med en veiatkomst som har lite potensial for mer trafikk, og ligger i forlengelsen av et vernet naturområde. Gjennom eiendommen går det en historisk vandringsvei. Lokalbefolkningen har kjempet iherdig for å bevare eiendommen til friluftformål, som kommunedirektøren nå har foreslått.
Flertallspartiene ønsker at området skal reguleres til boliger. Hvorfor?