Anders Nordmo i Røyken og Hurums Avis 10.08.26
Ole Evenruds legendariske 80-tallslåt «Det var ikke min skyld» kan lett minne om Askers kommunikasjonsstrategi når kommunesammenslåingen og dagens utfordringer diskuteres.
Røykens siste ordfører har nylig levert en ramsalt kritikk av sammenslåingen mellom Røyken, Hurum og Asker. Selv om hun særlig tar utgangspunkt i Røyken, er det grunn til å tro at lignende opplevelser finnes også blant innbyggere i Hurum og gamle Asker. Kritikken kan naturligvis diskuteres og nyanseres, men det endrer ikke et viktig faktum: Dette er erfaringer og opplevelser som eksisterer i vår kommune.
En debatt som fortjener mer enn bortforklaringer
Kommunesammenslåingen ble solgt inn med store løfter. Vi skulle få sterkere fagmiljøer, bedre tjenester, levende lokalsamfunn og et styrket lokaldemokrati. Intensjonsavtalen la stor vekt på likeverd, flersenterutvikling og nærhet til innbyggerne.
I SV var mange av oss skeptiske. Ikke fordi vi var mot samarbeid mellom kommuner, men fordi vi fryktet at større geografiske avstander ville skape større avstand mellom folk og beslutningstakere.
Samtidig skal vi være ærlige: Sammenslåingen har også gitt positive resultater. Heltidssatsingen og det gode samarbeidet med de tillitsvalgte er eksempler på dette.
Når også personer som tidligere støttet sammenslåingen nå uttrykker skuffelse over utviklingen, handler det ikke om å gjenåpne gamle strider. Det handler om å trekke lærdom og diskutere veien videre.
Den debatten fortjener mer enn bortforklaringer.
Demokratiet er mer enn formelle vedtak
Kommunestyrerepresentant Trond Røed skriver i et innlegg tidligere i sommer at kommunesammenslåingen var demokratisk. Formelt har han rett. Vedtaket ble fattet av folkevalgte organer etter utredninger, folkemøter og politiske prosesser.
Men demokrati er mer enn å telle stemmer den dagen et vedtak fattes.
I 2016 ble det gjennomført 202 rådgivende folkeavstemninger om kommunesammenslåing rundt om i landet. I de fleste berørte kommunene fikk innbyggerne anledning til å si sin mening direkte. I Asker og Røyken fikk de ikke den muligheten.
Røed påpeker at mange partier gikk til valg med klare standpunkter i spørsmålet. Det er riktig. Men lokalvalg handler om langt mer enn kommunestruktur. Nettopp derfor valgte så mange kommuner å supplere de representative prosessene med rådgivende folkeavstemninger.
At dette ikke skjedde i Asker og Røyken, bidrar naturligvis til å svekke mange innbyggeres opplevelse av medvirkning og eierskap til beslutningen.
Alt kan ikke skyldes noen andre
I debatten om nye Asker har det etter hvert blitt en vane å forklare utfordringer med forhold utenfor kommunens kontroll. Det er staten, Viken, renteøkninger, demografiske endringer eller trang kommuneøkonomi.
Alt dette er reelle utfordringer.
Men det kan ikke være slik at alle problemer skyldes ytre forhold, mens alle suksesser tilskrives kommunesammenslåingen.
Når omstillingsbehov omtales, beskrives de ofte som påtvungne og uunngåelige. I perioden 2023-2027 er det omstilt for om lag 500 millioner kroner. Det startet forsiktig med det politiske nyordet «hverdagseffektivisering», før mer omfattende kutt fulgte i 2025 og 2026.
Særlig hardt er oppvekst- og velferdssektorene rammet. Det er også disse tjenesteområdene som møter mange av kommunens mest sårbare innbyggere.
Nedtrekk i budsjettene er ikke naturlover. De er politiske valg.
I kommunestyret har det blitt fremmet alternative budsjetter og andre løsninger. Ikke alle innebar det fryktede «e-ordet» eiendomsskatt. Kutt i tjenestene er derfor ikke en uunngåelig naturkatastrofe. Det er politiske prioriteringer som politikere må ta ansvar for.
Nå må konsekvensene evalueres
De siste årene har Asker kommune gjennomført betydelige kutt og omstillinger. Nå er tiden inne for å vurdere konsekvensene.
Når høstens budsjettarbeid starter, mener Asker SV at oppmerksomheten må flyttes fra hvor mye som kan kuttes, til hva kuttene faktisk har ført til.
Spørsmålet er ikke bare hvor mye kommunen har spart, men hvilke konsekvenser omstillingene har hatt for innbyggerne. Særlig må vi undersøke effektene innen oppvekst og velferd, der konsekvensene rammer barn, unge, eldre og andre sårbare grupper.